søndag 24. november 2013

Julaften i november

Forrige helg fikk jeg en pakke i posten fra Løpeskjørt.no. Så, advarsel, dette innlegget er sponset!

Hovedinnholdet var en løpejakke til bruk i vinterhalvåret. Jeg har nå hatt min røde Gorejakke i fire år. Den er utrolig nok fortsatt som ny - men etter hvert har det begynt å friste med litt variasjon, så jeg vurderte å kjøpe Gemini-jakken til Løpeskjørt.no. Da Tone spurte om jeg ville teste den, takket jeg naturlig nok ikke nei... Min eneste bekymring var om den kom til å være for varm, tett og klam. På bildet syntes jeg nemlig stoffet så litt tykt ut. Vanntett på utsiden, fleece på innsiden.

Jeg ble utrolig overrasket da jeg fikk jakka og så hvor tynn og lett den faktisk var. Absolutt ikke tykkere enn Gorejakka, nesten tvert i mot. Veldig lett og god å ha på. Den kan brukes begge veier - men personlig ser jeg ikke poenget med å ha fleecen på utsiden, den vil jeg jo heller ha inn mot kroppen. Da bruker jeg heller en vanlig fleecejakke. Men som løpejakke når det er kaldt ruskevær: Jatakk!

Den har blitt testet på noen korte turer i kuldegrader, og har absolutt bestått testen. Den føles ikke klam, jeg synes faktisk den er like god å løpe med som den mye dyrere Gorejakka. Den er lett og ledig (og ganske stor i størrelsen - jeg bruker vanligvis S men denne er XS og føles romslig og god). Det aller beste er en svær lomme bak på ryggen der du kan ha mobil, kvikklunsj, votter, ja omtrent iPad og sitteunderlag. Et stort pluss!

Og så er den fin... Enkel og svart, helt etter min smak.


Wearing the inside out:



Det var forresten julaften for flere i familien: Derek fikk det store ansvaret å teste ut et refleksbånd med ledlys. Vi er helt avhengige av å ha lys på ham nå som det er mørkt og han løper fritt i skogen langs Lysakerelven. Han har et halsbånd med lys fra før, men dette er temmelig mye kraftigere... Det ser litt ut som om vi har pyntet ham med juletrebelysning, ok, men vi ser ham i hvert fall! Jeg har valgt å feste båndet på ryggen på selen hans i stedenfor rundt halsen, det fungerer veldig fint. Båndet har flere borrelåser som gjør at man kan feste det på det meste (sykkelramme, ryggsekk...)




Og så hårstrikker, da. Her har jeg måttet slåss med jentene om å få teste Hairbees. Disse er ganske originale - de ser litt ut som sløyfebånd, og har løs elastikk. Likevel sitter de godt i håret, og ser dessuten veldig morsomme ut. Fin adventskalendergave til små og store frøkner!




Det var ting & tang & stæsj. Løping? Det har vært en dårlig uke. Mye jobb, og en stadig tilbakevendende forkjølelse. Men på onsdag har jeg siste forelesning dette semesteret, og selv om jeg må skrive tre postdoc-søknader og helst to artikler på et par uker (!) har jeg godt håp om at mer fleksible dager gir større muligheter for løping.

søndag 10. november 2013

November 2013

Jeg har gått igjennom november-blogginnleggene mine fra 2009 og fram til nå.

I 2009 var det fryd og gammen. Jeg fikk eget treningsprogram fra Siri, jeg kjøpte min første Garmin, og jeg hadde ennå ikke pådratt meg noen skade. Kvaliteten på blogginnleggene holdt meg heller ikke søvnløs, tyder dette på.

I 2010, derimot, hadde jeg min første beinhinnebetennelse. Og løp langturer som aldri før likevel. Langturgalskap og turer til Ullevålseter den ene dagen, rulleski og ibux den neste. Det var den gang jeg var uerfaren og dum... og veldig motivert!

Bygdøy-Ullevålseter-Bygdøy med tretthetsreaksjon i leggen

I 2011 hadde jeg beinhinnebetennelse og for å døyve løpesavnet kjøpte jeg minimalistiske sko...

Og i 2012 hadde jeg beinhinnebetennelse og kjøpte en ellipsemaskin i desperasjon.

November 2013: Jeg har ikke beinhinnebetennelse! Ikke i nærheten engang! Jeg er i god form til meg å være, og jeg har en hel vinter foran meg som ikke trenger å kastes bort på ellipsemaskin, sykkel og ski (!). Det skal subbes og kosejogges. Jeg har kommet meg inn i en god rytme de siste ukene, med ca. tre turer og 30 km i uka. Noen turer alene med musikk på ører, noen turer med selskap. I det siste har den fine hunden min også fått bli med på joggetur. Han er for liten til å jogge noe særlig i bånd, men når vi løper langs elven springer han fritt ved siden av og det er hyggelig for oss begge.

Men denne helgen jogget vi ikke - det var mer snø enn forventet på hytta, så på oss tobente ble det stabbing i nysnø mens den firbente løp som en gal. For en energi.





 
Blogglisten